Hva er hensikten med timemanagment?

Det kan i enkelte tilfeller se ut som om det enkleste er å ta ting som de kommer. Hvorfor skal vi benytte kalendere, jobbe inn vaner som gjør oss mer effektiv? Er det ikke greit å bare gjøre det man får gjort?

Det er flere av oss som møter en eller annet form for motstand når vi ønsker å bli mer effektiv. Den indre dialogen blir meget aktiv. Vi spør oss selv kanskje hvorfor skal vi forandre det som allerede fungerer? Jeg vil ikke gjøre mer enn jeg gjør i dag? Jeg har ikke ambisjoner om å bli sjef? Jeg liker stress og kaos eller jeg er ikke en effektiv person, jeg er mr kaos. Denne type motstand må vi jobbe oss gjennom.

Det vi ser når vi hjelper mennesker med å endre sine arbeidsvaner, er at de ikke vil gå tilbake til sine gamle. Hvorfor er det slik? La oss si at du daglig har 30 e-poster og du tidligere har benyttet 3 timer på å gå gjennom 15 av disse. Mer var det ikke tid til. Vi endrer arbeidsvanene til Best Practise og du finner deg selv ferdig med dine 30 e-poster i løpet av 2 timer? Et av svarene er: med rett arbeidsmetodikk frigjør du tid og energi til ditt kjerneområde.

Den umiddelbare effekten vi får tilbakemelding om, er at denne ene vanen reduserer stress og arbeidsrelatert frustrasjon betydelig. Det er ofte en prosentandel av din stilling som går til en eller flere typer rutinemessig arbeid. Løser du disse oppgaven på en rask og energieffektiv måte, vil du frigjøre tid til de oppgaver som virkelig treffer ditt interessefelt.

Når vi snakker om å forbedre oss så snakker vi om ut-vikling. Hva er det vi skal vikle oss ut av. Ofte starter vi med å vikle oss ut av gamle arbeidsvaner som vi bytter ut med mer produktive vaner. Hvis målet er å bli en bedre ansatt vil en vane der man alltid kommer 5 minutter forsent, byttet ut med en ny vane der man er presis, være et lite steg i rett retning. Vi har ut-viklet oss.

Når vi ser på utvikling i fugleperspektiv ser vi 3 nivåer.

Det første nivået av forbedringer er endring av arbeidsrutiner og arbeidsvaner.

Det andre nivået er endring av arbeidsprinsipper. Et eksempel er når vi bytter ut prinsippet – gjør mest mulig senere, med prinsippet – gjør det nå.

Det tredje nivået er endringer i realitetsoppfatninger. Med realitetsoppfatninger inkluderer vi hvordan du ser på deg selv, andre mennesker og verden rundt oss.

Når meget suksessrike mennesker diskuterer vaner og utvikling snakker de om de 100 små vanene som de har jobbet inn og ikke en eller to store vaner.

Jobber du med en vane som du vil gjøre til den del av deg? Når du skal bytte ut en vane kjenner du kanskje at vaner dine er nærere og kjærere, enn de tidligere var klar over. Her ligger ofte utfordringen som vi opplever med personlig utvikling og etablering av nye vaner.

Mvh

Coach Ogi ]]> http://coachogiblog.com/mer-energi-med-timemanagment/feed 0 http://coachogiblog.com/de-tre-utfordringer-ved-malsetninger http://coachogiblog.com/de-tre-utfordringer-ved-malsetninger#comments Thu, 22 Oct 2009 05:32:13 +0000 ogi http://coachogiblog.com/?p=61 Tre utfordringer som oppstår ved målsetninger

Hvordan går det med dine mål? Vi opplever alle at det dukker opp større og mindre utfordringer som vanskeliggjør måloppnåelse.

Hvilke type motstand møter vi?

Når vi setter mål møter vi tre typer motstand som vi må bryte gjennom for å oppleve suksess.

1. Personlig motstand, f.eks manglende tro på egene evner, selvdisiplin osv.
2. Intim motstand, motstand fra venner, familie, kollegaer eller andre i din daglige omgangskrets.
3. Ekstern motstand: konkurrenter, myndigheter eller andre eksterne utfordringer.

Er dette tilfelle?

Det er vel ingen overraskelse ta vi møter utfordringen når vi setter et mål. Det som var litt overraskende var at det alltid blir skapt en utfordring i hver kategori som jeg nevnte over.

Hva kan vi benytte denne kunnskapen til?

Vi kan forberede oss! Og her ligger en viktig suksessfaktor for å oppnå dine mål. De fleste forbereder seg for mot trekk til sine konkurrenter. Husk også de 2 andre kategoriene.

Etter jeg leste om disse 3 utfordringer var jeg litt skeptisk. Men jeg begynte å observere hva som gjorde at jeg ikke nådde mine mål, når dette skjedde. Det utrolige var at jeg etter en tid kunne bekrefte at disse tre utfordringene ble skapt for hver mål jeg satte meg. Jeg ble først fasinert, så litt irritert og etterhvert gikk jeg over til å spørre hvorfor. Ja, hvorfor? Kom gjerne med noen tanker på dette.

Det kom ikke mye konstruktiv ut av Hvorfor. Først når jeg gikk inn og begynte å planlegge utfra at disse utfordrigene alltid blir skapt ved målarbeid kom resultatene.

Plutselig forståd jeg den flerdimensjonale prosjektplanleggingen som jeg hadde lært, men ikke brukt. Det jeg hadde lært var jo å ta med interne interesser, eksterne interesser og utenforstående utfordringer. Videre er det utarbeidet en rekke vertøy som det bare var å ta i bruk. Det som skjedde var at jeg brukte mer tid i begynnelsen av prosjektene mine, men dette tok jeg igjen flere ganger i løpet av prosjektet. Det ble mindre konflikter, bedre prosjektmiljø og en kraftig økning i prosjekteffektivitet.

Er du en bedriftsleder så vil dette si at det alltid oppstår en indre utfordring som ofte kommer fra en ansatt når målene blir satt. Ofte er denne meget synelig, når den ikke er det så kan vi dra fordel av å finne denne motstanden.

Slik jeg forstår det, er hensikten til denne motstanden å lære oss noe. Så finn den og bruk den. Da vil sannsynligheten for å nå dine mål styrkes betydelig.

Mvh Coach Ogi