Mer energi med Timemanagment.

Hva er hensikten med timemanagment?

Det kan i enkelte tilfeller se ut som om det enkleste er å ta ting som de kommer. Hvorfor skal vi benytte kalendere, jobbe inn vaner som gjør oss mer effektiv? Er det ikke greit å bare gjøre det man får gjort?

Det er flere av oss som møter en eller annet form for motstand når vi ønsker å bli mer effektiv. Den indre dialogen blir meget aktiv. Vi spør oss selv kanskje hvorfor skal vi forandre det som allerede fungerer? Jeg vil ikke gjøre mer enn jeg gjør i dag? Jeg har ikke ambisjoner om å bli sjef? Jeg liker stress og kaos eller jeg er ikke en effektiv person, jeg er mr kaos. Denne type motstand må vi jobbe oss gjennom.

Det vi ser når vi hjelper mennesker med å endre sine arbeidsvaner, er at de ikke vil gå tilbake til sine gamle. Hvorfor er det slik? La oss si at du daglig har 30 e-poster og du tidligere har benyttet 3 timer på å gå gjennom 15 av disse. Mer var det ikke tid til. Vi endrer arbeidsvanene til Best Practise og du finner deg selv ferdig med dine 30 e-poster i løpet av 2 timer? Et av svarene er: med rett arbeidsmetodikk frigjør du tid og energi til ditt kjerneområde.

Den umiddelbare effekten vi får tilbakemelding om, er at denne ene vanen reduserer stress og arbeidsrelatert frustrasjon betydelig. Det er ofte en prosentandel av din stilling som går til en eller flere typer rutinemessig arbeid. Løser du disse oppgaven på en rask og energieffektiv måte, vil du frigjøre tid til de oppgaver som virkelig treffer ditt interessefelt.

Når vi snakker om å forbedre oss så snakker vi om ut-vikling. Hva er det vi skal vikle oss ut av. Ofte starter vi med å vikle oss ut av gamle arbeidsvaner som vi bytter ut med mer produktive vaner. Hvis målet er å bli en bedre ansatt vil en vane der man alltid kommer 5 minutter forsent, byttet ut med en ny vane der man er presis, være et lite steg i rett retning. Vi har ut-viklet oss.

Når vi ser på utvikling i fugleperspektiv ser vi 3 nivåer.

Det første nivået av forbedringer er endring av arbeidsrutiner og arbeidsvaner.

Det andre nivået er endring av arbeidsprinsipper. Et eksempel er når vi bytter ut prinsippet – gjør mest mulig senere, med prinsippet – gjør det nå.

Det tredje nivået er endringer i realitetsoppfatninger. Med realitetsoppfatninger inkluderer vi hvordan du ser på deg selv, andre mennesker og verden rundt oss.

Når meget suksessrike mennesker diskuterer vaner og utvikling snakker de om de 100 små vanene som de har jobbet inn og ikke en eller to store vaner.

Jobber du med en vane som du vil gjøre til den del av deg? Når du skal bytte ut en vane kjenner du kanskje at vaner dine er nærere og kjærere, enn de tidligere var klar over. Her ligger ofte utfordringen som vi opplever med personlig utvikling og etablering av nye vaner.

Mvh

Coach Ogi